Blog Image

Meninger mot strømmen

Klippe, klippe.....

Ikke akkurat det alle andre mener.

Skarke

Bygdeliv Posted on Tue, November 30, 2010 19:53:55

Tida før jul kalles skarke i Valdres. Når det er skarke er
det tid for å forberede seg til jul. Bake, slakte, lage sylte og rull, vaske,
skure, pusse. Julegaver skal lages, julekort skal skrives og det er søt
forventning i lufta.

Helst skal man spise enkelt, kle seg litt usselt og virkelig lade
opp til den kommende julefeiringen. Slik var det før.

Nå tar vi jula på forskudd. Julemarsipan fra begynnelsen av
oktober. Grisebillig julemat i butikkene fra midt i november. Julefestligheter
fra begynnelsen av november. Adventsgaver hver dag i hele desember.

Når julaften endelig er over og det er blitt første juledag senker
freden seg. I hvert fall hjemme hos meg. Da er det tid for skiturer i
vinterdagen og lange kvelder med familie, brettspill, puslespill og peiskos.

Alt til sin tid. Nyt den travle førjulstida, og gled deg til
å ta det roligere når høytiden er der.

Det er ikke sant at alt var bedre før.



Hverdagsliv i Valdres

Bygdeliv Posted on Wed, November 03, 2010 20:02:26

Til jul er det 20 år siden vi flyttet til Valdres. Mor og
far med fire barn i alderen 1 til 7 år. Hvorfor kom vi hit?

Svaret er veldig enkelt. Jobb til de voksne, (leie)bolig og rimelige
barnehager. Øystre Slidre hadde ledige barnehageplasser og tok godt imot oss.

Vi hadde lyst til å skaffe oss egen bolig, og etter seks
(6!) år kom det endelig et høvelig hus på salg. Det var et feriehus som eierne
ikke lenger klarte å ta vare på. Takket være kommunens boplikt for
helårsboliger ble de tvunget til å selge det som bolighus og ikke som
fritidsbolig. Flaks for oss, ikke alle er like heldige. Det er mange tomme hus,
men de er verken til salgs eller til leie.

For et par år siden skrev Eivind Ødegård en kronikk i avisa
Valdres :

«Du
ser det overalt i Bygde-Noreg: Tomme hus, men ingen ledige. Ikkje so mykje som
ein husmannsplass får dei, familiane som faktisk vil flytta inn. Dei utflytte
patriotidiotane lèt heller eigedommen sin stå til nedfalls enn å sleppe til
folk som so inderleg trengst i bygdi. (…) Dei er so glade i bygdi si at dei heller vil ho skal døy ut enn å selja
fillegarden til folk som verkeleg treng han.»


har Valdres laget sin egen Velkomstlov. Det er vel og bra.

Men det hjelper ikke
med store ord hvis det ikke ligger noe bak. Folk trenger jobb, hus,
barnehageplass, skole, helsetjenester, butikker. De trenger sosial kontakt og
aktivitet. De trenger frisk luft og et trygt og godt miljø. Det kan de få mange
steder i bygde-Norge.

Glansa
brosjyrer og kule facebooksider kan kanskje lokke folk til Valdres, hvis de er
så heldige å få jobb og et sted å bo. Men det er virkeligheten i
hverdagsvaldres som kan få dem til å bli. Virkeligheten skaper vi sammen.



Utsikt og overblikk

Bygdeliv Posted on Fri, October 29, 2010 22:13:57

Det er viktig å ha utsikt og overblikk. Derfor liker jeg å
gå på små og store topper.

Fra Haugahøvda (721 moh) ser jeg huset vårt og nabolaget.
Heggefjorden og Løkjeshøvda.

Turen tar halvannen time og hver gang årstidene skifter tar
jeg med kamera. De voksne (og nå utflytta barna) får oppdatert utsikt på e-post. Den kan for eksempel brukes som
skrivebordsbakgrunn.

Slik så det ut 24. oktober. Snøen hadde såvidt kommet og hilst på oss. Det var kaldt og friskt, og fjorden hadde dis over det blanke vannet.

Fire uker før, 28. september, var det høstvakkert med klar høstluft.

Jeg bruker utsikten jeg også, fin å drømme seg litt bort i
når det blir grått og trist på kontoret.



Vinterføre

Bygdeliv Posted on Wed, October 27, 2010 20:20:17

Det er mye bra med å bo i bygde-Norge. Utsikt, god plass, kjøkkenhage og
turterreng rett utafor stuedøra – for å nevne noe. Det verste er bilkjøring.
Skal du noe sted, må du kjøre bil. Alltid.

De fleste nordmenn regner seg sjøl som bedre enn
gjennomsnittssjåføren. Det gjør ikke jeg. Jeg innrømmer at jeg er ganske dårlig
til å kjøre bil. Dessuten liker jeg ikke å sitte bak rattet. Da er det ikke så
smart å bosette seg på et sted med bare fem (!) daglige bussavganger.

Men her sitter jeg. Ganske fastgrodd etter 20 år. Og
fremdeles like dårlig til å kjøre bil på vinterføre.

Den første snøen kom for et par dager siden, og i går måtte
jeg ut med reportasjebilen. Men det var tørt, fint vinterføre, og jeg møtte
bare ett vogntog på tur over Eggeåsen. Sjåføren tok det med ro og ventet ved
nærmeste møteplass slik at jeg kunne passere trygt. Det gikk helt fint, både
fram og tilbake til møte med fylkesmannen i Vang.

Men i morges snødde det tett. Det var stapp mørkt, og jeg var nødt til å kjøre
reportasjebilen ned til jobben. Det var ingen foran meg, og ingen lys å kjøre etter.
Elger og rådyr holdt seg heldigvis unna, jeg så ikke så mye som en katt. For
sikkerhets skyld kjørte jeg ganske sakte.
Holdt 60 i 80-sonen, og slakket av på gassen før hver eneste sving.
Tenkte at nå er det mange som blir irritert, jeg samler sikkert kø. Kjerringer
skulle ikke kjøre om vinteren.

I mørket oppfattet jeg at bare én bil lå rett bak meg, men hun
prøvde ikke å kjøre forbi. Kanskje
er vi flere kjerringer som ikke liker årets første tur med snøslaps.

Litt før halv åtte parkerte jeg ved avishuset. En time
seinere var reportasjebilen på vegen igjen.

Oppdrag: Kollisjon i Vestre Slidre. Heldigvis uten meg bak rattet.



Ferien er slutt – vinteren kommer

Bygdeliv Posted on Mon, August 02, 2010 20:46:55

Det er 2. august, og lufta er kald og klar på busstoppet om morgenen. Ennå er det lyst når jeg rusler ned jordet i sjutida, forsiktig for ikke å skli i det våte graset.

Enn så lenge er det god plass på bussen, det er drøye to uker til skolen starter og fyller rutebussen med ungdommer. De gjør forresten ikke så mye av seg om morgenen, de sitter stille og tenker – eller sover litt.

Dagen er blitt 2 timer og 23 minutter kortere enn ved sommersolverv. Snart er høsten her og vinteren kommer. Det er litt fint å tenke på også.


Her er lirosa, en av de få rosene som trives på Heggenes. Den overlever selv om temperaturen kryper ned mot 40 kuldegrader. Det gjør heldigvis vi også.



Vår i hagen

Bygdeliv Posted on Thu, May 13, 2010 21:09:43

Endelig ser det ut til at våren kommer. Plantene kikker fram, rabarbraen ser foreløpig litt snål ut. Men om noen uker kan vi koke årets første rabarbragrøt.
Løpstikka er alt klar til bruk. Det er de små bladene som har mest smak, kjempegod i alle supper og sauser hvor en ellers ville brukt selleri.
På tysk heter den kjærlighetsurt, men hvis du putter den i badevannet kjennes det litt som å bade i kjøttsuppe.

De første markblomstene er kommet, vårpengeurten er den tidligste.

Hestehov vokser ikke i vår hage, men like ved. De første vårbukettene ser slik ut.

Fiolene er også kommet, men de får ikke komme inn. De trives så dårlig i stuevarmen at de visner med en gang. Jeg vet ikke helt hva slags fiol det er, må ha lupe for å bestemme den skikkelig.

Om litt kommer marikåpe og natt og dag, de er fine å ta inn. Har som vår- og sommerforsett å alltid ha sjølplukka friske blomster inne.

Det er en som ikke skjønner seg på blomster og plukking. Her ligger hun og kjeder seg:

Men våren er kald, og snart er det slutt på veden. Derfor er det bra at mannen i huset tar ansvar så vi slipper å fryse til vinteren. Den kommer mye fortere enn vi liker.
For øvrig er vedovnen i bruk i alle måneder, unntatt juli. Men i fjor måtte jeg sannelig fyre likevel, en rå og kald julikveld. Det er fint at våren er kommet nå.



Står det ikke på nett har det ikke skjedd…

Bygdeliv Posted on Tue, February 16, 2010 19:44:12

Derfor er det best å dokumentere dagens aktiviteter snarest
mulig.

Morgen:

Nesten iskald dusj (har begynt å forberede meg til sommeren og
badesesongen, det vil si herding….)

30 minutter yoga med solhilsen, pusteøvelser og avspenning

Jobb:

Helt vanlig dag på desken i avisa Valdres.

Ettermiddag:

Tur i skogen med den personlige treneren (firbeint
boxeblanding). Lett snøvær, tusmørke. Lett å gå med hodelykt.

Kveld:

OL. Nytrukket te. Pledd og peisvarme.

Konklusjon:

En alminnelig og god dag smiley



I natt la isen seg

Bygdeliv Posted on Tue, November 10, 2009 22:33:20

Natt til 10. november la isen seg på Heggefjorden. Det kalde, mørke vannet er blitt hardt. Mer enn seks måneder med kulde ligger foran oss. Lenge kommer det til å være både kaldt og mørkt.

Nå er håpet at det blir flere kalde, klare netter. Jeg vil ha stålis, slik at jeg kan begynne å bruke isen. Når den måler 8 cm (minst) skal den være trygg. Dersom snøen holder seg unna tar det ikke mange dager. Men den første turen er alltid skummel.

Kulda gjør at det dundrer og smeller i isen. Ikke farlig, egentlig trygt, men ganske nifst. Den første turen er verst. Men om et par uker er det lettere å gå med friskt mot og faste skritt.

Sikker is betyr snarvei til Løkjeshøvda, 698 meter over havet. En flott trimtur på beina eller på truger. Ikke så langt i luftlinje, men høydeforskjellen er 210 meter. Bikkja kan løpe løs hele vegen, vi møter vanligvis ingen.

Egentlig er det fint at isen har lagt seg. Med hodelykt og truger skal jeg nok få brukt Heggefjorden. Det fins ikke dårlig turvær, bare dårlige unnskyldninger.

Om bare seks uker snur sola, og det går mot lysere tider. Og om seks måneder er det like før isen går, sol og vakkert vårvær.

Dette går fint smiley



Next »