I dag
gikk jeg over isen på Heggefjorden for første gang i vinter. Det er alltid litt
skummelt, selv om isen var undersøkt (13 cm stålis, minst) og godkjent av
fornuften. Det er ikke farlig å gå på så tjukk is.

Når det
dundrer og smeller er det fordi kulda gjør at isen blir enda tjukkere, den
beveger seg kanskje litt. Det er kjempeskummelt når du er midt utpå, men ikke farlig.

Sprekkene som synes i overflaten kommer ikke til å åpne
seg og sluke skikkelsen som går med lette skritt. Vannet er overvann som tyter
opp av sprekkene. Det er ikke farlig, men i grunnen ganske skummelt.

Det er
litt skummelt å gå alene i skogen etter at det er blitt mørkt.

Man kan jo lure på
hvorfor det er nødvendig å gå i skogen i mørket. Men den som bor i grisgrendte
strøk og har hund gjør det ofte. I alle fall gjør jeg det. For selv om jeg
synes det er litt skummelt, vet jeg at det ikke er farlig. Elger, gauper, ulver
og rever passer seg, bjørner og grevlinger er gått i hi. Skumle (tobeinte) typer ligger neppe på lur midt inne i skogen.

Så er det
mange ting som ikke er skumle, men som er farlige likevel.

Å kjøre bil om
vinteren kan være skummelt, men oppleves ikke sånn. Det er ganske farlig, særlig etter at det er blitt mørkt.

Å kose seg med god mat og
godt drikke i sofakroken dag etter dag, kveld etter kveld er ikke det minste
skummelt. Det er faktisk veldig koselig.

Men for mye av det gode kan rett og
slett være livsfarlig. Og det er ganske nifst.