For mer enn 15 år siden var jeg med på en kursrekke i regi
av Pressens Lederprogram for kvinner. Kursledere var Brit Tangen og Margareta
Hult
. De holder fremdeles kurs for kvinnelige ledere i pressen.

– En leder har tre tønner med seg i jobben, sa
Margareta.

På dem første tønna står det SJEF. I den har hun stillingen og posisjonen hun har fått av dem
som har ansatt henne. Det kan være en topplederstilling gitt av et styre eller
en mellomlederstilling. Sjefstønna inneholder gitt myndighet og ansvar. Den er
ofte ganske full når lederen starter i jobben.

På den andre tønna står det FAG. I den har lederen sin
faglige ballast. En leder vil ofte ha mindre i fagtønna enn mange av
medarbeiderne. Det er de som er eksperter. Likevel er det nyttig for en leder å
kunne en del om den virksomheten hun er satt til å lede. Og hun bør så snart
som råd skaffe seg mer. Denne tønna kan lederen sjøl fylle.

Det dummeste
hun gjør er å late som om hun kan mer enn hun kan i virkeligheten. Det blir
fort avslørt, og gjør det vanskelig å fylle den tredje tønna.

På den tredje tønna står det LEDERSKAP. Den inneholder den
tilliten lederen får fra sine medarbeidere. Den kan man ikke få av styre eller
egen sjef, den må komme nedenfra.
En ny leder starter ofte med halvfull lederskapstønne. Utfordringen er å
fylle den, smått om senn.

Hvis det motsatte skjer er lederen ille ute. Er
lederskapstønna tom er det vanskelig for ikke å si umulig å være leder. «Ingen»
bryr seg om hva sjefen sier. De fortsetter å gjøre det de mener er best. For
bedriften, for kundene, for produktet. Lederen har jo ikke peiling….

Det blir lett uro og bråk i en virksomhet som har ledere med
lite i tønnene sine.
Det er fordi tomme tønner ramler mest.

For ordens skyld: Det står «hun» om lederen fordi eksempelet er hentet fra et kurs for kvinnelige ledere. Det kunne like gjerne stått «han».

Mer om lederskap: Når keiseren er naken